Hakuna Matata

Så då har me vært her i Montanita i 3 netter, men med late dager tilbragt i hengekøye etterfølgt av øl og mojitos, føles det ut som me har vært her i ukesvis. På dette hostellet var det litt andre boller, når folk faktisk snakke engelsk, e sosiale og glad i å ta en drink. På fredagen var det småfest på hostellet, før me gjekk inn te byen for å sjekka trykket der. Som to blonde jenter i Ecuadors gater fekk me fort ein guttebande som dilta itte oss, samt gratis inngang te så å sei alt. 

Dagen derpå blei hengekøyene brukt for det di var verdt, og dagens høydepunkt var en gåtur til byen på jakt etter mat. Den gåturen va då ikkje lang, for me stoppa på fusste restauranten me såg.. Yes, such a hard life! På kvelden va det barbeque fest, og itte et par øl begynte hangoveren fra dagen før å gi seg. Så me måkte oss ein liten tur ut i byen på kvelden og fant någen flinke gutta så spelte trommer, sjonglerte med flammepinner og triksa med flammestang. Veldig kult og god stemning når andre folk hang seg på med sine instrumenter og någen jenter begynte å dansa. Siden det hadde vært ein så lang og innholdsrik dag (hehe..) blei det tidlig i seng. Nye eventyr vente imårå! 

 

Italian
Cana Grill

Peru boy

Dont get electrocuted
Hostelvibber
Happyface
Fest
mhm..

 

"Jobb"livet kan vente

Heh, ja, asså, di ubrukelige slår te her i Ecuador! Det 3 ukers lange oppholdet i Salinas, blei visst te 1 dag i stedet.. Di står 4 stk å krangle på spansk om kem av di som må fortella disse rare blonde jentene fra Norge ko ti di ska jobba. Mens me står rett på siå... Det bler faktisk for dumt. Henriette va på "jobb" i 5 timer og kosta gulvet i 10 min, for så å venta på at tiå sko gå. Når May begynte på "jobb" sko hu vaska bord og fylla på servietter når folk forlot iskremsjappå, korr der ikkje va folk... Me har faktisk ikkje reist 35 timer for å kikka i luftå i 5 timer.

 

Så idag morres stakk me av! Booka hostel for øvenatting, pakka sekkane og sprang ut dørene. Grabba den fusste taxien me såg og ba han kjøra oss te bussterminalen. Kunne sikkert funne ein bedre taxi enn me gjorde, men desperate som me va brydde me oss ikkje om at han ikkje hadde drivstoff, at bilen holdt på å detta samen og at sjåføren plutselig tok på seg et avskåret buksebein på armen mens hans kjørte. Fram kom me jaffal! YOLO.
Hopte så på ein buss som tok oss te Montanita. Bussen slapp oss av så å sei i fart og der sto me langs veien (i sentrum vell og merka) med 2 sekker kver, sultne og uvitne om ka retning hostelet låg. Hadde jo selvfølgelig ikkje lasta ner kart på forhånd.. Rett foran oss ser me turistinformasjon, korr det hadde vert naturlig å spør om hjelp. Men neida, me bestemme oss heller for å traska rundt i heile byen for å leite itte ein kafe med wi-fi, kjempelurt.. Svette, sultne og med 30 kg på ryggen.. Not our brightest moment. Fant te slutt retningen, og med litt hjelp av lokalbefolkningen fant me endelig fra te hostellet som ligge langt inni skauen. Me va på dette farminglifehostelet 1 natt, før me bevegte oss 250 meter nærmere te et nytt hostel. Her bler me møtt me spørsmål om me vil ha frokost. JA! TAKK! OG KAFFI!! :-D Dette hostelet drives av ein litt småkjekk franskmann, me blei kjent med ei koselige jenta fra England onna frokosten og hørre rykter om barbequefest i kveld, hailt ok! 

Snakkes imårao! So long!
(sneakpeak av Montanita, komme merr)

 

 

 

 

 

 

 

Hola Ecuador!



Då, itte 35 timers reise med både fly og buss, e me endelig framme i Ecuador. Stavanger - Oslo - Madrid - Bogota - Guayaquil - Salinas. Piuh!
Me blei stoppa i Madrid når me sko sjekka inn fordi me ikkje hadde returbillett fra Ecuador... Heldigvis hadde me någen timer på å fiksa bussbillett ut av landet før flyet sko gå, så det løyste seg! 


Fekk ein nyyyydelige solnedgang når me satte oss på bussen fra Guayaquil te Salinas. Det blei ein skikkelig humpetur på tampen, men me fekk vertfall sitt litt av landet. 

Me va trøtte som bare det, gnagsår i rumpå og lukta ikkje særlig godt så det blei ein sjappe dusj og rett i seng.
Hostelet e veldig fint og folkene imøtekommende og hyggelige. Men, me fant fort ut at ingen snakke engelsk, så med Henriette sine beskjedne spanskkunnskaper og May sine fraværende/ikke tilstede spanskkunnskaper e me rett og slett ubrukelige her. 

Poenget med reisen vår er å jobbe frivillig for kost og losji. Problemet er bare at ingen forteller oss hva vi skal gjøre eller hvordan det fungerer.
Fikk beskjed igår før me la oss at vi skulle møte opp til klokken 10.00 for opplæring. Me møtte då selvsagt opp klokken 06.00 (for å være på den sikre siden..) og ventet til klokken skulle bli 10. Klokken 10.30 blei me lei av å vente, så me spør hva som er planen. Då får me beskjed om at Henriette er på "jobb", og når me spør hva hun skal gjøre er svaret "bare sitt her". Så her sitter vi i resepsjonen og skriver blogginnlegg. Hun er heldigvis ferdig på "jobb" klokken 15.00, så da blir det action! fram til klokken 19.00 når May ska på jobb. 

Høres kanskje ut som me ikkje har det bra, men det stemme altså ikkje. Salinas er en veldig fin by med strand, boardwalk, pir, kjekke mennesker, stille og rolig. Har ikkje vert på sightseeing ennå, så mer om resten av byen komme seinere. 


Avreise

Då e det avreise, første øl kjøpt og motet er på topp før me sette ut på vår 30 timers reise mot Ecuador.

Les mer i arkivet » September 2017
hits